Identitetsinformasjon er lagret i flere offentlige registre. Ved at denne informasjonen manipuleres kan feilaktige opplysninger bli koblet mot hvem som helst. Identitetstyveri er en ekstrem form for dette.

Det mest utbredte er fenomenet som blir kalt phishing. Et begrep sammensatt av ordene password og fishing. Med dette menes at man ved hjelp av en stjålen identitet, hentet ved blant annet å utgi seg for en banktjeneste, får tilgang til eksempelvis kontoer og bankkort. Det er ikke kun på nettet dette forkommer, hvert år blir rekordmange nordmenn svindlet i utlandet, gjerne ved at de gir fra seg bankkortet ved betaling på restaurant. Slik kan uærlige personer få tilgang til bankkoder, og når du som kunde skriver under har de i tillegg en signatur som kan forfalskes. De siste årene har denne formen for kriminalitet økt drastisk. bare i USA ble det i 2003 svindlet for flere titalls milliarder dollar på dette viset. Også i Europa har det blitt svindlet for enorme summer.

Fordi etterforskning av phishing er så ressurskrevende fører dette til at et fåtall av svindlerne blir tatt.

Organisert nettkriminalitet går over landegrensene og det kan dermed være vanskelig å lokalisere hvor aktiviteten har sitt utspring. I tillegg kan den misbrukte netttjeneren være lokalisert i et tredje land, som igjen gjør at politiet fra alle de tre landene må involveres. Likevel er sjansen for at nordmenn blir utsatt for denne typen kriminalitet betraktelig mindre når det angår banktjenester. I motsetning til USA hvor man får tilsendt informasjon via e-post, må man i Norge hente ut informasjonen fra bankens nettside og en hindrer dermed usikret overføring av fortrolige opplysninger.

For hver internettside vi besøker etterlater vi oss spor som gjør det mulig for en tredjepart å se til hvilke tider vi befinner oss på hvilken side, og hva vi gjør der. Disse informasjonssporene kan både være en ulempe og en fordel. Informasjonen kan misbrukes, men kan også være et nyttig hjelpemiddel for politiet i sin etterforskning av nettkriminaliteten.