I vår daglige omgang med myndigheter, instanser og offentlige selskaper blir vi stadig registrert. Både personlige og sensitive opplysninger lagres og mange har tilgang til denne informasjonen. Som enkeltindivider er det slett ikke alle som tenker så mye over mengden informasjon som stadig blir registrert i forskjellige registre. Ikke alle av disse aktørene er nødvendigvis like seriøse. Dette kan føre til at sensitive personopplysninger kommer på avveie og blir gitt videre til en tredje part. For å beskytte hver enkelt har vi derfor et omfattende regelverk som regulerer registreringen av personopplysninger. Personopplysningsloven definerer hvem som har et ansvarsforhold i forhold til lagrede opplysninger og hvordan denne informasjonen kan behandles og skal sikres.

Alminnelige regler om personregistre

For å få godkjent registrering av personopplysninger så må det ligge en saklig begrunnelse bak opprettelsen av databasen. Det skal ikke registreres opplysninger om rase, politisk ståsted eller religion så sant det ikke er nødvendig. Det samme gjelder lovbrudd, helseforhold, rusmisbruk, seksuelle forhold og familiære opplysninger utover slektskap og familiestatus. Hvis det ikke er i generelle planleggingsformål eller statistikk-/forskningsøyemed har vi rett til innsyn i hvilke opplysninger om oss selv som lagres eller bearbeides elektronisk. Vi kan derimot ikke kreve innsyn i opplysninger som kan skade oss med tanke på helsemessige eller familiære hensyn. Det er særskilte regler for personregistre i offentlige instanser. I slike tilfeller gjelder innsynsretten også for opplysninger som er lagret uten hjelp av elektroniske hjelpemidler, såfremt de ikke går under definisjonen intern informasjon ihht. Forvaltningsloven (§18). Vi har også rett til å få vite hvilke opplysninger som er benyttet i offentlige registre. Mer spesifikke normer eller vilkår rundt bruken av retten kan reguleres av forskrifter og generelle unntak. Vi har også rett til å kreve korreksjon og sletting av uriktige data, og datatilsynet kan gi pålegg for å ivareta personregistrenes legitimitet. Ihht. loven kan vi også kreve å bli sperret i personregistre som brukes til direkte markedsføring som uadressert reklame og telefonsalg.

Noen av begrepene som benyttes i personopplysningsloven er:

• Behandlingsansvarlig: Den som har det overordnede ansvaret for personopplysningen. Avgjør formålet med personopplysningsbehandlingen og bestemmer hvilke hjelpemidler som skal brukes.
  
• Databehandler: Den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige.