Oppgaven
Grei ut om ulike teorier og synspunkter gjennom historien om hvordan antikvaskriftens versaler har blitt til – eller bør konstrueres.
Som hugget i stein
Inskripsjonens vei mot Roma
De første kjente relasjonene til det senere romerske alfabetet er fønikernes handels-transaksjoner (Gray, Nicolette. 1986.) ca 8-700 år f.k. Grekerne lærte seg skriftkunsten herifra og utviklet denne videre ved å bl.a. føye til vokaler (Fønikernes alfabet inneholdt kun konsonanter). Grekerne gjorde også skriften betydelig ryddigere rent visuelt. Rundt år 500 f.k. var den tidligere fønikiske skriften blitt omformet og arrangert på et geometrisk vis og hadde slik blitt mer estetisk vellykket enn fønikernes handels-skrift. Videre adopterte Etruskerne et tidlig gresk alfabet og utviklet dette videre selv. Romerne tok så over 21 av etruskernes 26 tegn og føyde til bokstaven G senere føyde de også til Y og Z for å også kunne bruke enkelte greske ord.
Arkaisk inskripsjon
En av de tidligst tidfestede romerske inskripsjonene stammer fra steinen lapis niger (The black rock). Denne steinen er tidfestet til ca år 570 f.k. Steinen er grovkornet og kan ikke ha vært lett å feste en lesbar inskripsjon til. Tegnene på steinen er – til tross for kraftig erosjon – lett gjenkjennbare i formen. Steinens tekstur gjør derimot tegnenes omriss noe uklare og deres nøyaktige form er dermed vanskelig å definere. Det er derimot lett å definere disse tegnene som monolineære og seriffløse. Tegnene er i tillegg ikke så store i fysisk størrelse og har dermed flere trekk som kan sammenliknes med grekernes seriffløse inskripsjoner.