Oppgaven
Grei ut om mellomkrigstidens «nye typografi» Hva var det som karakteriserte mellomkrigstidens modernistiske «nye typografi», og hva representerte den et brudd med? I hvilken grad representerte den et helhetlig fenomen, og i hvilken grad ikke? I hvilken sosial, teknologisk og stilhistorisk kontekst oppstod den?
Den nye typografien
Typografien som fag
Typografi (fra det greske ordet «typos» som betyr form, og «graphein» som betyr å skrive) dreier seg om kunsten å formidle et budskap på en lett leselig og visuelt tilfredsstillende måte, altså design for lesing.
Typografien som fagområde oppsto rundt 1450 som et resultat av Johann Gutenbergs nye teknikk for oppbygging av trykkformer ved hjelp av løse blytyper. Gutenbergs 42-linjers bibel (1450–1455) er et godt eksempel på god utnyttelse av ny teknologi. Gutenberg/Schoeffer gjorde en god og forholdsvis lett leselig etterligning av en kalligrafisk skrift til denne bibelen.
Fra Gutenbergs typografiske revolusjon skjedde lite innen de typografiske fremstillingsmetodene inntil Linotype og Monotype lanserte sine settemaskiner på slutten av 1880-tallet. Denne teknologiske omstillingen reflekterte automatiseringen som fant sted innen de fleste fagområder i forbindelse med andre industrielle revolusjon.